På stuebordet ligger det tolv røde pakker. På hver pakke er det klistret en lapp med en søt hilsen på hver. Pakkene er pakkekalenderen min fra helten. Vi skal gi annenhver dag. Han er ferdig med alle. Jeg er fortsatt på idèmyldringsstadiet og leter rundt etter små søte pakker som kan glede han. Så idag skulle jeg gå Bogstadveien opp og ned til jeg hadde 12 små pakker jeg var fornøyd med.

Jeg har et par med rødbrune cowboysko stående som er mamma sine gamle. Hun har nesten ikke brukt de, og jeg har aldri gått med de, men tok de med til Oslo. Det føltes perfekt å bruke de i dag til et par med svarte strømpebukser, en grå bomullskjole med  brunt vintagebelte og en mørkeblå kåpe. De var så stilige og jeg var stofornøyd med å endelig få brukt de.

Etter 15 minutter på shopping kjenner jeg gnagsår på størrelse med hele foten, og det føltes som om hvert steg gjorde at det spredte seg og ble større og vondere hver gang. Til slutt klarte jeg ikke gå og vi måtte ta trikken i to minutter for å komme oss hjem. Jeg lå på gulvet og helten måtte dra begge skoene av. Føttene var rød og det ene gnagsåret etter det andre skrek mot meg av smerte. Det ble ingen pakkekalender i dag.

Jeg måtte love både føttene og helten å aldri gå i dem igjen. Jeg er derimot sikker på at det bare tar litt tid, de må bare gås inn litt så vil det bli bra. Men frem til da, så lover jeg.