Om tre dager blir jeg 23 år. Det høres veldig gammelt ut, men sannheten er at jeg føler meg riktig så ung. Kanskje litt for ung til tider, det er vel ikke statistisk riktig å ha et forhold til popcorn i en alder av 23, ha snoopy pysjamas og sovetøfler. Det motiser seg litt.

Mamma var 24 når hun fikk meg, for å glede eller skuffe mange vil ikke det være min status om ett år. Om ett år på denne tiden har jeg kommet hjem fra en lang reise. Sånn lære-litt-om-seg-selv-og-verden-reise. Det blir bra.

Jeg diskuterte med en venninne om hva som har vært mitt beste år så langt. Da jeg var 17 og gikk i andre videregående klasse. Det var et riktig bra år. Venninnene var helsprø og deilig befriende, kjæresten var så som så men likevel han var der, skolen gikk bra og når jeg ser tilbake ser jeg ingen bekymringer. Utfordringer kommer og går. Jeg har nok ikke taklet dem alle like bra. Noen ganger er jeg redd at jeg var på mitt mest voksne i en alder av17.

Jeg ser tilbake på de andre stadiene og jeg ser tror ikke det er bare sjakktrekk ute å går. Jeg tror ikke det var fint gjort å leie en film i to uker uten å betale på navnet til en person som dumpet meg. Slikt er ikke snilt. Jeg tror heller ikke det å spise popcorn hver dag i så mange år som jeg gjorde var et sjakktrekk for saltinnholdet i kroppen min. Og å gå opp 7 kg da jeg flyttet til Bergen kunne jeg latt være å gjøre. Tenke på den måten. Si slike ting. Ikke alt er gjennomført.

På den andre siden er det mange valg og hendelser jeg ser tilbake på med hevet hode. Jeg angrer ikke på å ha løpt barfot hjem fra byen i ekstase over at livet var så meningsfylt. Jeg er også glad for at jeg står for valg jeg har tatt selv om de der og da føltes fryktelig lite samarbeidsvillige.

Det er visst ikke så fælt å bli eldre. Jeg får jo mer og mer visdom. Men jeg er redd for at visdom skal viske ut de bekymringsløse valgene jeg har tatt opp gjennom årene, for de vil jeg egentlig ikke glemme. Jeg vil kunne være forståelsesfull når barna mine gjør valg ubekymret. La de ta konsekvensene selv, og leve for å lære.

Trond Viggo, du var ikke så dum allikevel du.

Tenke sjæl og mene,måtte stå for det du sa
Ikke vri deg unna,ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl

16 år på trampoline i hagen