Jeg elsker vår. Jeg elsker fugler som synger, barbeint i gress, lukten av grill, og sommerklærne i butikkene. Jeg elsker klisjeen som passerer meg, jeg tar tak i den, holder den fast og vil bevare den trygt i lommen.
Konsentrer_deg.
Men det kvitrer så høyt, og gresset så mykt. Og menneskene så gode. Smilene så kjærlige og friheten så uendelig. Disse menneskene burde jeg bruke (enda) mer tid på. Mennesker som bare gir og gir. Men som også velger å ta imot. To_veis_kommunikasjon på høyt plan. Her vil jeg være for alltid. Student i Bergen by, med mine kjæreste rundt meg, oppvarmet grill, og gress som kiler mellom tærne. Og ikke minst; jeg kjenner etter i lommen. Den er der fortsatt. Den begynner å bli farget av klærne fordi jeg bærer rundt på den. Den ligger trygt. Biletten til der du er. Så uendelig trygt.
Leave a Reply