Barbeint

Wake up lying in a patch of four leaf clovers

Sommerfugl mai 26, 2007

Arkivert under: Hverdag — barbeint @ 8:52 pm

Jeg står med papirene mine. Fittepapirer. 13 sider med svartmalt søppel. Slikt søppel som gjør seg godt i søppelet. Det er så mangt som aldri burde blitt kastet. Papirene mine inngår ikke i den kategorien. Jeg trekker en kølapp og teller minst tjue nummer som er før meg. Jeg må stå med papirene mens minst tjue andre leverer det en kan kalle smakfult, interessant og ikke minst kreativt. Fittepapirer.

Plutselig gnikker papirene mine seg ut av plastikkpermen. Det ene papiret etter det andre. Men det faller ikke på bakken. Det flyr. Papirene beveger seg med myke deilige bevegelser som gjør at gåsehuden strekker seg mot solen og alt rundt meg blomstrer opp. Og menneskene rundt blir blomster og grønt gress og smileys. Ikke sånne teite smileys, men gode runde og trygge smileys. Papirene mine flyr avgårde mot himmelen, den ene bokstaven etter den andre faller av. Og ord som “eierskap”, “mediesamfunn”, “profitt”, “kommersialisering”, “mektige medier” og “mangfold”, blir til farger og ord som syltetøy, klem, mage, slikkepinne, gress, pledd og andre nydelige ord som varmer og lager glede og skaper fine smileys. Ordene blir til vakre sommerfugler i forskjellige farger som duver ut i luften i et spesielt mønster bare sommerfuglene kjenner til.

“Neste?”

Jeg leverer papirene mine, (hvisker fittepapirer mens jeg venter på å få en penn til underskriften min. Tror ikke damen hørte det. Håper hun ikke hørte det på en slik måte at hun egentlig ikke hørte det.). Signerer. Ler nervøst. Ingen respons. Går.

Ute ser jeg sommerfugler, og livet var ikke så fælt allikevel.

 

Forelsket mai 19, 2007

Arkivert under: Hjerte — barbeint @ 7:46 pm

Litt ekstra dunking foregår for tiden. Det er så fryktelig godt. Forelskelse er den samme følelsen som berg & dal banen du egentlig ikke vil ta fordi vinden blåser pusten utav deg, veien ned gir et sug og et ubehag som vrir om i magen. Men så er det så herlig når berg & dal banen stopper opp. Først senker den farten og hjertet roer seg litt ned, pusten er tilbake og du tripper litt opp og ned idet du stiger ut, av glede, kun glede, fordi du gjorde det. I did it. Du turte egentlig ikke men du gjorde det. Sånn er forelskelse. Det er så fryktelig godt. Men man er så redd for at det skal gjøre vondt nedover. Men nettopp derfor er det så godt at jeg har funnet en som aldri gir meg magasugene som gjør at jeg mister pusten på en ubehagelig måte. Jeg har bare de kjekke oppover turene og følelsen av å ha gjort det, tatt berg&dalbanen, varer lenge.

Jeg liker å feire datoer. Det er så grusomt klisje aktig. Men alt det hverdagslige, enn hvor rosa-sky-aktig det er, trenger et lite dytt i ny og ne. Det trenger litt-utenom-det-vanlige. Derfor, liker jeg å feire datoer. Fordi man bryr seg litt ekstra, og man gjør litt ekstra utav hverdagen. Tjuefjerde klinger bra. Det er kjekk dato.

Snart “feirer vi vår 8. måned. Desverre har de ikke kort med 8 måneder som tekst. Men de har “80 år”. Det fungerer. Jeg setter pent og pyntelig en lapp over “0 år” og skriver “måneder” over. Det er jo klart at dette er økonomisk, som den studenten jeg er. For jeg vil kunne bruke kortet til 8 måneder, 8 år, og 80 år. Så lenge vil jeg feire datoer.

Kun fordi du gir meg følelsen av å ha tatt verdens beste berg&dal bane som bare går oppover, og som gir meg deilige magesug og sprudlende latter.

80år.

 

Bailando mai 18, 2007

Arkivert under: Hverdag — barbeint @ 9:01 am

Musikken durer i høytalerne, og jeg blir slukt opp, og satt tilbake til sommer og barbeint i gress og mye mye yngre.  Jenten som synger gir alt. Hun sloss som en gal, og svetter og klorer seg til tonene. Jeg misunner henne, og den kraft hun har. Særlig siste setning før regrenget. Tonen varer lenge, og det er power i stemmen. En power jeg vil ha.

Si senor, efectos especiales, ye ,ye ,ye
Si senor, una tentacion, ye, ye, ye
Tu y yo a la fiesta
Tu y yo toda la noche
Tu y yo a la fiesta
Tu y YOOOO
Ballando ballando amigos adios, adios el silencio loco
Ballando ballando amigos adios, adios el silencio loco

 Jeg skjønner ikke hva hun synger om, men det gir meg kraft. Og jeg går hjem fra jobb og høytalerne og jenten som synger med power.

Igår var det 17.mai og jeg spiste 3 is, sukkerspinn og alt annet man kun spiser på 17.mai. Jeg kjøpte et hjul med skaft på. Inni skaftet ligger det drops. I mange forskjellige farger. De hopper litt når hjulet blir dratt langs asfalten. Dagen før 17.mai var det bursdag. Det var kake og søt kjæreste, søte venner med store hjerter, gaver, brus, spider-man kopp og hundre ballonger. 100 fargerike ballonger, og en litt mindre fargerik Vegard etter oppblåsning. Jeg tok av to lys fra kaken. Jeg vil da vel ikke bli eldre? Jeg kan godt være nitten år et par år til. Men så slo det meg alle de søte og ekte personene jeg har møtt de siste to årene. Den søte kjæresten som lar meg få den varmeste dynen og varme kalde føtter mellom lårene hans.  Og de kjekke minnene og opplevelsene. Det grønne gresset i hagen hjemme som tok meg på fersken i å springe barbeint gjennom det ifjor sommer. Så var det kanskje ikke så farlig å bli 21 allikevel. Jeg angret meg og satte to lys fint, og ikke minst ubemerket, tilbake på kaken.

Det er eksamen. Den varer en uke og klokken min tikker litt for kjapt. Men jeg skal gjøre det bra. Om ikke bra så det beste jeg kan klare. Jeg skal bruke power, og holde tonen lenge og godt. Bailando!