Da jeg var liten elsket jeg å reise til Kongeparken eller Dyrehagen i Kristiansand, for det betydde at vi kunne gå på skattejakt og finne gull. Hva det var vi skulle finne var vel egentlig ikke så viktig, så lenge vi fant det. Og det trengte ikke være i en av de nevnte stedene heller. Jeg kunne grave ned smykkeskrinet mitt bare for å grave det opp neste morgen. Jeg kunne grave lenge, kjenne de lyse krøllene klistret seg til hodet av alt vannet som sprutet frem og tilbake. Så vokste jeg det fra meg. Eller det ble erstattet med rosa sløyfer og Barbie. Men jeg glemte aldri helt den ekstasen over å faktisk finne noe som betydde mye.
Nå, 15 år etter, er jeg mer enn noen gang forelsket i skattejakter. Kanskje ikke etter gull, men helt andre skatter.
Hver gang jeg kommer hjem går jeg på skattejakt. Enten på mormos loft, eller i mammas skuffer. Mamma har samlet på alt mulig rart fra gamle fotobøker, stoff og garnrester i de fineste fargene og smykker. I går satt jeg å så på flere gamle album, og lot fingrene gli over bildene som om minnene kom sterkere tilbake hvis jeg gjorde det. Jeg prøver gamle sko og merker de er litt for store men med en såle blir de perfekte. Den stilige pelsluen som mamma har arvet har jeg allerede kapret meg, og jeg venter i spenning på at hun bare skal gi opp de brune støvlettene og overrekke dem til meg.
I går da jeg pusset tennene begynte jeg å dra fingrene gjennom en liten korg som står i hyllen. Den er fylt av smykker og øredobber. Hendene mine traff på en nydelig sommerfulg. En sommerfugl i gull og svart med litt kort kjede. Den var helt nydelig og jeg bandt den bare rundt fingrene mine mens jeg pusset tennene. Absolutt en ting som snarest skal henge rundt halsen min, på lån selvsagt.
Men det er ikke bare hjemme jeg kan drive skattejakt. Tusenvis av second hand og vintage butikker venter der ute og jeg leser om de stadig vekk og noterer meg tilfelle jeg en gang reiser dit. Og tusenvis av skjulte og gjemte cafeer ligger der og ruger på god musikk, fin stemning og spesielle cookies. Det er det som er så spennende, og ikke ha vært på alle, ikke ha prøvd ut alt. Og jeg gleder meg til å finne avsides cafeer og spise iskrem med kjæresten i sommer i Italia. Og jeg gleder meg til å drive skattejakt på nett og stadig finne nye blogger som blogger om fine ting. Og nytt fotoutstyr som bare utvikles hele tiden og som jeg alltid vil ligge 140 år bak i tid, men det er bare gøy. Og ikke minst mennesker jeg skal møte. Hele livet er en skattejakt og skattene befinner seg overalt i inntrykk jeg gjør meg og uttrykk som skapes. Verdens største, og mest spennende skattejakt. Og jeg slipper å grave i sand og vann.
