Solkrem, bølgeskvulp og kodak moments

Jeg sitter med vinduet åpent. Det hjelper lite. For ute er det over 35 grader. Det steiker. Men det er deilig. Det gjør liksom ingenting. For når man er i Rio de Janeiro, og har utsikt til stranden som er et steinkast fra leiligheten, og leiligheten har fem bad, og sengen er så stor at man kan ligge på kryss og tvers, og man drikker frisk appelsinjuice til frokost… ja da gjør det liksom ikke så mye.

Vi har nå vært ute å reist i snart en måned, og tiden flyr. Vi har møtt så mange kjekke mennesker, sett så mye vakkert, badet i sjøen, blitt solbrent, dykket med haier, gått fjellturer, sett store kontraster, tatt bilder, tatt til oss inntrykk og sett tusenvis av ulike uttrykk. Jeg må klype meg selv i armen for å skjønne hva jeg egentlig driver med. Jeg har en tre måneder lang ferie og jeg er heldig. Og jeg har muligheten til å vokse på dette, og lære mer om mennesker og kulturer, og bli kjent med andre verdensdeler, og andre mennesker. 

Vi var tre uker i Sør Afrika og hadde det fantastisk. Vi er nå en uke i Rio før turen går videre til Panama, Costa Rica, Mexico og Miami. Jeg kan ikke få tiden til å gå saktere selv om jeg kunne ønske et døgn varte i 50 timer, men det jeg kan gjøre er å nyte tiden, og kjenne hvilepulsen og være takknemlig. For jeg er jo faktisk med på Vårens vakreste eventyr .

Nå reiser vi

London neste stopp, og Cape Town ikke lenge etter. For en opplevelsesrik vinter/vår jeg er i ferd med å få. Jeg er heldig, og jeg gleder meg, og er i ekstase og litt forvirret og stresset og glad: alt på en gang. Men nå er det ikke mer jeg kan gjøre, for nå reiser vi!

Da The Body Shop kom i trassalderen

Jeg setter pris på god service. Jeg mener ikke å bli bortskjemt, jeg mener at mennesker som er i serviceinnstilte yrker, faktisk gjør jobben sin. Og når jeg blir behandlet bra skryter jeg og viser at jeg er glad for den gode servicen de gir, ønsker de i butikken en fin dag og går ut fra butikken med et smil og en tanke om at her vil jeg komme igjen. Når jeg derimot opplever motsatt, blir jeg satt ut.

The Body shop har alltid vært en favoritt hos meg. Jeg liker produktene, menneskene og det de tilbyr. Helt til nå. Nå er jeg ferdig med The Body Shop.

Jeg ankommer den bittelitte butikken de har på Kvadrat kjøpesenter i Sandnes. Det er tre andre kunder i butikken og kanskje like mange ansatte. Jeg blir spurt om hjelp og takker nei.  Jeg finner en consiler og en liten boks Body Butter før jeg går til kassen. Går ingen omveier, prøver ingen produkter; jeg finner det jeg skal ha og er  raskt ferdig. Setter tingene på kassen og åpner vesken min. Her har jeg en liten pose som er snurret rundt. Jeg snurrer denne opp og trekker ut to gjenstander jeg spør om jeg kan få bytte. Den ene har byttelapp og den andre er tydelig foreseglet.

Damen i kassen ser lenge på meg før hun sier:
- Beklager dette kan ikke jeg ta i mot.

Jeg skjønner ikke helt hva hun mener og jeg ser på produktene en gang til for å se at de begge er forseglet, ubrukte og har byttelapp. Jeg ser spørrende og litt forvirret på henne.

- Du må komme rett til kassen med en gang du kommer inn hvis du har produkter som skal byttes. Hvis ikke kan ikke jeg vite hvor de kommer fra.

Hun ser på meg med dødt blikk og en overlegenhet som renner ut ørene hennes. Jeg skjønner ikke hva hun mener og jeg blir satt ut. Blir jeg anklaget for tyveri?

- Men, de har byttelapp?
- Beklager. Går ikke.
- Men..kan du ikke bare se på overvåkningskameraet ditt at jeg faktisk ikke har tatt noe?
- Nheei. Reeett til kassen eller så kan vi ikke vite hvor du har de fra.

Jeg tar produktene og sier at “da får jeg gå et annet sted og bytte” og går fra den lille butikken etter å ha blitt dummet ut, gjort til skam foran andre kunder og andre ansatte, og ikke minst, fått ekstremt dårlig service. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Er jeg en tyv er jeg isåfall verdens beste som klarer å snike med meg noe så raskt, gjemme det i en pose jeg snurrer rundt og legger nederst i vesken min for så prøve å få byttet det i andre produkter. Da jeg kjøpte gaver til venner og familie sa de at jeg ikke trengte byttelapp en gang fordi de ville kunne se om produktet var ubrukt eller ei med en gang uansett. Ja ok, så nå får vi ikke byttet hvis vi faktisk har byttelapp? Er det dama i kassen som har de sykeste rutinene og klikker mongo hver gang noen ikke gjør ting i rett rekkefølge?

Det eneste jeg vet er at det er det verste jeg har opplevd på servicefronten. Denne dama hater enten jobben sin og lar det gå utover kundene, er generelt et pottetryne av et menneske eller hadde en dårlig dag. Jeg driter i alternativene. Det var et møte med en dame og en butikk i trassalder jeg sent vil glemme, og enda senere vil slutte å fortelle andre om.

ps. Få et skilt hvis rutinen din er så viktig, kjerring!

Skyfri himmel

Det er så veldig mange fine folk i livet mitt jeg unner en solskinnsdag.

Å være tilstede

Noe av det beste jeg vet er å dusje i iskaldt vann. Ikke alltid. Men ofte. Og spesielt hvis jeg trenger en oppvåkning. Hvis jeg trenger å føle meg levende, sette igang og kjenne at jeg er tilstede.

 Jeg lar det iskalde vannet skylle over meg, nesten så det verker i kroppen fordi det blir sjokkert. Så kommer følelsen. Følelsen av at kroppen våkner, begynner å jobbe og fungerer. Kroppen er tilstede og bruser fra tærne til hodet. Så står jeg bare der og lar det bruse og kjenner på kroppen og hvordan den jobber og fungerer. Jobber for at jeg skal holde varmen og for at blodet skal strømme rundt. Hjertet dunker oftere, sterkere og hardere. Og jeg føler at jeg lever.

Jul 2009

Jul 2009 har så langt vært familie. Mye familie og mye familieselskap. Og jeg elsker det. Familien min er aldri rolig, stille eller kjedelig. Familieselskapene er alltid morsomme, det er alltid spennende å høre hva de har gjort i det siste, det er alltid morsomt å høre latteren trille enten fra voksenbordet eller barnebordet eller spillerommet eller der hvor noen ser film. Det er liksom mennesker overalt og kjærlighet, omsorg og trygghet sviver rundt meg som en rosa sky. På juleaften var vi 17 stykker rundt bordet og manglet to av familiene som pleier være med. Hos familien min finner jeg alt jeg trenger, og mere til. De er så fantastiske alle sammen på hver sin måte og jeg er så takknemlig for at de alle sammen er familien min.

Jul 2009 har så langt vært venner. Gode venner. Venner som jeg kanskje ikke har snakket med på lenge men det tar ikke mer enn minutter til før knisingen og vennskapet er der det alltid har vært. Mange kvelder med rykende varm popcorn, mange kopper te og fine samtaler. Jeg er så takknemlig. De er så flotte. De har så store hjerter.

Jul 2009 har vært god mat, og reiseforberedelser, 5 timer på Kystbussen til Fine Voss. Og Fine Folk. Jeg har tidligere nevnt hvor godt jeg liker Voss. Det var annerledes å komme her dette året. Fint, fortsatt fint, men annerledes. Og det kommer alltid til å være annerledes uten Ingvild. Men hun er her og jeg hører henne og kjenner på hva hun hadde sagt og tenkt og hvordan hun hadde feiret. Hvor mye jentene og folkene her kan gi av seg selv, åpne opp og lytte er noe jeg alltid kommer til å beundre.

Jul 2009 er ut på Voss og hår som frosner fordi det snør så mye at man ser ut som en snømann og man springer med helten nedover bakken så vesken hopper i luften etter en kveld med dansing, latter og konsumering av alkoholenheter.

Jul 2009 er ikke over. Men så langt, liker jeg deg veldig godt.

Teppo Alkama

Teppo Alkama er en av mine nyeste kunster-funn. Den finske kunstneren tar bilder av hus og hjem som ser for falleferdige ut til at noen kunne bodd der. Likevel gjør det det. Fotografiene hans ser ut som malerier på grunn av de små detaljene som likevel viser så godt. Fargene, motivene og utsnittet er virkelig inspirerende og forunderlige. En kunstner jeg kommer til å holde et godt øye med fremover.

Forelskelsen

Når man går og spankulerer i butikker i Sandnes, lørdags ettermiddag, og har planer om å kjøpe Farris og kaffe til mamma, og skal bare en liten tur innom Fretex for å sjekke siste nytt; da forventer man seg liksom ikke så mye. For man er liksom ikke på jakt. Antennene er ikke ute. Man myser ikke etter funn, og har ikke konsentrasjonen med seg.

Jeg skulle innom Fretex før jeg kjørte hjem for å se om de hadde noen koselige kommoder av gammelt slag. Trenden har til og med nådd Sandnes, og det betydde at det var kun tidlig 90-talls kommoder med glassdører som stod til utstilling. Jeg tok en rask sveip over klesstativene men fant ikke noe så jeg gikk mot utgangen. Idet jeg snur, er det noe som skinner mot meg i øyenkroken. Mellom lusekofte og gamle plastikkbelter henger den nydeligste, gamle brudekjolen.

Den er eggehvit med blondestoff. Lange ermer med små perler mot håndleddet. Den er forholdsvis kort og strutter ut ved livet med hjelp av et skjørt laget av tyll. Jeg strekte bena så langt som jeg klarte, hooket den av hengeren og gjemte meg rask inn bak et hvitt forheng av et prøverom. Tok den på og stod og så på den. Ble forelsket og i ekstase på en gang. Den var så fin. Så_fin!

Ringer helten, må forklare, nei må jo ikke skremt, skal ikke gifte meg i den, var ikke sånn ment, men den er så fin. Sender bilde. Godkjent. Nydelig. Skal få dekket halve prisen, legger til resten selv. Kan ikke ødelegge reisebudsjettet med en blondekjole, selv om det er fristene. Henger den av og gleder meg allerede til å hente den på mandagsmorgen. Viser bilde hjemme, vurderer å sy den litt opp, lage litt kortere ermer. Vet ikke hva jeg skal gjøre med den, vet ikke hvordan jeg skal bruke den, vet bare jeg må_ha_den_fine_kjolen.

Lim, saks, IKEA og collage anno 2009

Det som er fint med å møte nye mennesker, bli kjent med nye steder og besøke nye leiligheter, hytter og hus er at inspirasjonen finnes over alt. Det er først det siste året jeg kjenner hjertet og hodet mitt trekker til seg små detaljer overalt. Interiør har aldri vært en spesiell interesse. Jeg har brydd meg om tingene jeg har, hvordan de ser ut og passer sammen og hvordan man skaper harmoni i et rom. Men det er først nå at jeg vil blande gammelt med nytt, male små kommoder og pryde rommet med små detaljer.

Jeg har så mange planer som hopper i hodet som så gjerne vil komme ut. Det er en deilig følelse å kjenne at ideene spretter rundt, og at inspirasjon aldri er lenger vekke en hos en venninne, den gamle butikken på hjørnet eller et tilfeldig magasin. Sist bursdag ønsket jeg meg interiør blader og fikk et nydelig fransk interiør blad. Jeg skjønte ingenting av teksten, men bildene talte for seg. Det var vintage og nytt, hvordan bruke det du har, hvordan kjøpe små ting som gjør en stor forskjell. For noen uker siden var vi en gjeng som så film hos en som hadde hengt opp en skikkelig gammelt stort Europa kart på veggen bak TVen. I dag var jeg hos en venninne som hadde spikret fast sko til veggen. Inspirasjonen er overalt, og den er gratis.

Jeg og mamma var på en utrolig koselig butikk med masse rustikke gjenstander i sist uke. Der solgte de blant annet mye Lisbeth Dahl ting. Jeg elsker Lisbeth Dahl og fikk for et par år siden noen utrolig søte pakninger med fotskrubb, krem og fotbad olje. Jeg klarte ikke åpne de for det så så flott ut, og jeg falt pladask for den gammelromantiske stilen. Siden da har jeg vært forelsket i merket, de utformede rammene og de små detaljene som utgjør den romantiske delen av tingene.

Jeg har begynt å skrive ned ideer, små stikkord og lagre bilder jeg finner. Inspirasjonen finnes overalt, det er mye fint og det er lett å bli overveldet. Derfor er det fint å samle, legge vekk for så å finne frem igjen ved senere anledning og bli inspirert på ny. Da jeg var liten klippet jeg i ikea katalogen og satte sammen mitt eget kjøkken fra den ene serien og litt av den andre. Farfar husker dette veldig godt og minner meg stadig på hvordan jeg satt der med saks, lim, IKEA katalog og noen ark. Jeg kunne sitte der i timesvis å “designe” mitt eget kjøkken. Collage er ingen dum ide. Collage og Mood board er faktisk geniale ideer uansett hva man skal. Man kan lage det til oppgaver man skal skrive, og lime på mange bilder på et ark som inspirer oppgaven videre. Du kan bruke det til å sette sammen farger, klær og moteikoner du liker for å bli mer bevisst på hvilken stil du vil ha. Eller man kan sette sammen et ark for å skape en stemning for et bilde man skal ta, en stemning man vil ta vare på, eller bare ideer du ikke helt vet hvordan du skal bruke ennå.

Inspirasjonen er overalt. Den er fritt fram for alle, og den er gratis. Jeg vil benytte meg av hver eneste mulighet, og hver eneste lille inspirasjonskorn. Små korn overalt skal jeg samle i inspirasjonsboken som blir min åker.

Utklipp fra Lisbeth Dahl sine sider, fra kolleksjon høst 09

Til minne om Ingvild

Å miste en venninne er det verste som noen gang har skjedd meg. Ingvild var så unik og livlig, og det er så utrolig mye å savne. Savn er vanskelig. Spesielt å sette ord på det. Og savnet blir ikke mindre med tiden, slik man kanskje tror. Savnet har blitt større og det vokser stadig. Men først nå har jeg klart å forstå at ikke hjelper å holde det inni seg. Gå rundt meg tankene alene. Tanker er til for å deles. Derfor vet jeg at jeg hele tiden må gjøre tiltak for å håndtere savnet, og tomrommet etter Ingvild.

Det er nå laget en minneside til Ingvild. Der vil alle venninnene hennes vil skrive minner, historier og tanker. Det er en fin måte å bearbeide sorgen sammen, og vise andre hvem Ingvild var og morsomme ting hun fant på. Jeg har så mange ting jeg vil skrive, og jeg har tusen ord og uttrykk jeg husker. Det blir en fin side, der vi kan minne Ingvild, alle de gode minnene vi har med henne og alle de fine tingene hun har tilføyd i livert vårt.

Til minne om Ingvild: Enkommaseksatten